Aktuellt häfte

Fördjupad rättsfallsanalys

Judgment of the Supreme Court of Iceland, dated 18 October 2018, in Case No. 329/2017, Sýn hf. vs. Síminn hf.

Copyright. Media law. Competition law. The dispute concerned the non-linear distribution of the television broadcast of the television station Sjónvarp Símans, owned by Síminn hf. Síminn hf. claimed that the distribution was both a breach of its rights as a television broadcaster under copyright law and a breach against a distribution agreement then in place between the parties, whilst Sýn hf. claimed that the distribution agreement did allow for the non-linear distribution and further that by denying it the possibility of non-linear distribution, Síminn hf. was in breach of both competition law and media law. The Supreme Court came to the conclusion that the distribution agreement did not allow for the non-linear distribution. Therefore the behaviour of Sýn hf. constituted a breach of Síminn hf. rights under copyright law, as well as media law. The Supreme Court added that regardless of whether Síminn hf. was in breach of competition law or media law, such breach could not allow Sýn hf. to decide on its own to continue the non-linear distribution.

Sø- og Handelsrettens dom af 3. maj 2018 (V-17-17)

Karnov Group Denmark A/S, udbyder den førende domssamling i Danmark ”Ugeskrift for Retsvæsen”, som normalt forkortes ”UfR”. Sagsøgte, J.H. Schultz Information A/S, udbyder ligeledes juridiske portaler med domsdatabaser og er dermed konkurrent til Karnov Group. Schultz indsamler selv dommene til domsdatabasen. Der er i Danmark kutyme for at referere til domme med brug af betegnelsen ”UfR” sammen med det relevante årstal og side. Schultz brugte UfR som meta-data, således at det i Schultz’ domsdatabase var muligt at finde en bestemt dom ved søgning på UfR-nummeret. Det var i sagen ubestridt, at Karnov Group havde varemærkeret til betegnelsen UfR. Retten fandt, at Schultz’ brug af UfR-nummeret ikke fremstod som en kommerciel kommunikation, men derimod som beskrivende information som middel til, at brugeren kunne identificere den pågældende afgørelse. Schultz’ brug af ”UfR” krænkede derfor ikke Karnov Groups varemærkeret. Schultz fandtes heller ikke at have udvist illoyal adfærd, herunder uretmæssig snyltning, og derfor havde Schultz ikke handlet i strid med markedsføringslovens § 3 om god markedsføringsskik.

Høyesteretts kjennelse (dommerne Bergsjø, Bergh, Falch, Matheson og Webster) av 26. april 2017 (HR-2017-833-A). Scanbox Entertainment A/S mot Telenor Norge AS.

1. Opphavsrett. Personvern. Ulovlig tilgjengeliggjøring av filmverk ved ”BitTorrent”-teknologi. Utlevering av opplysninger som identifiserer brukerne. Med henvisning til åndsverkloven § 56 b begjærte rettighetshaverne til filmen ”The Captive” utlevert abonnementsopplysninger, inkludert navn, post- og bostedsadresse, til abonnentene til IP-adresser som var benyttet til ulovlig tilgjengeliggjøring av filmen over Internett. Lagmannsretten tok ikke begjæringen til følge. Høyesterett, som behandlet anken over lagmannsrettens kjennelse i avdeling, opprettholdt avgjørelsen. Retten uttalte at personvernhensyn må veies mot rettighetshaverens interesser i den konkrete saken. Tilgang kan gis hvis overtredelsen er av et visst omfang, men også andre elementer må trekkes inn, som grovhet, skadevirkninger og type verk. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner måtte forstås slik at den var oppmerksom på at personvernhensyn måtte trekkes inn i vurderingen. Det var ikke uttrykk for feil lovforståelse når lagmannsretten hadde lagt vekt på at det ikke var ført bevis for at krenkelsen var av ”et visst omfang”.

Høyesteretts dom (dommerne Ringnes, Høgetveit Berg, Berglund, Matheson og Webster) av 15. november 2017 (HR-2017-2165-A). Kari og Kjell Aukrusts stiftelse og Hunderfossen familiepark AS mot Caprino Filmcenter AS.

2. Opphavsrett. Vernet for bearbeidelser, åndsverkloven 1961 § 4 annet ledd. Tittelvern, åndsverkloven 1961 § 46. Høyesterett fant at berg-og-dalbanen ”Il Tempo Extra Gigante” ikke gjorde inngrep i opphavsretten som Caprino Filmcenter påberopte seg til modellbilen ”Il Tempo Gigante”, en sentral rekvisitt i den norske filmsuksessen ”Flåklypa Grand Prix”. Modellbilen var laget på basis av en tidligere tegning av Flålypa-universets skaper, kunstneren Kjell Aukrust, men Caprino Filmcenters anførsel om krenket ”bearbeidervern” førte ikke frem. Videre ble en tegning som Kjell Aukrust hadde laget av bilen etter at modellbilen var ferdigstilt, ikke ansett som en bearbeidelse av denne, men et verk Aukrust alene var opphavsmann til. Caprino Filmcenter kunne endelig ikke påberope seg tittelvernet i åndsverkloven 1961 § 46 til å nekte Aukrusts rettsetterfølgere å bruke tittelen ”Il Tempo Gigante.”

Høyesteretts dom av 11. desember 2017, HR-2017-2356-A (høyesterettsdommerne Endresen, Webster, Kallerud, Noer og justitiarius Øie). GlaxoSmithKline AS mot Sandoz A/S og Novartis Norge AS.

3. Varemerkerett. Farge som varemerke. Innarbeidelse. En bestemt nyanse av fargen lilla var ikke innarbeidet som varemerke for astmaog KOLS-medikamenter. Vektlagt at selskapet som hevdet å ha innarbeidet fargen, hadde brukt den i ulike nyanser, og at produsenter hadde brukt fargekoder på en systematisk måte for å angi formål og funksjon for ulike kategorier av medisiner. Friholdelsesbehovet ble fremhevet. Uttalelser om relevant omsetningskrets og vekten av markedsundersøkelser.

Visa fler rättsfallsanalyser