Aktuellt häfte

NIR 2 / 2019

Fördjupad rättsfallsanalys

Sø- og Handelsrettens dom af 3. maj 2018 (V-17-17)

Karnov Group Denmark A/S, udbyder den førende domssamling i Danmark ”Ugeskrift for Retsvæsen”, som normalt forkortes ”UfR”. Sagsøgte, J.H. Schultz Information A/S, udbyder ligeledes juridiske portaler med domsdatabaser og er dermed konkurrent til Karnov Group. Schultz indsamler selv dommene til domsdatabasen. Der er i Danmark kutyme for at referere til domme med brug af betegnelsen ”UfR” sammen med det relevante årstal og side. Schultz brugte UfR som meta-data, således at det i Schultz’ domsdatabase var muligt at finde en bestemt dom ved søgning på UfR-nummeret. Det var i sagen ubestridt, at Karnov Group havde varemærkeret til betegnelsen UfR. Retten fandt, at Schultz’ brug af UfR-nummeret ikke fremstod som en kommerciel kommunikation, men derimod som beskrivende information som middel til, at brugeren kunne identificere den pågældende afgørelse. Schultz’ brug af ”UfR” krænkede derfor ikke Karnov Groups varemærkeret. Schultz fandtes heller ikke at have udvist illoyal adfærd, herunder uretmæssig snyltning, og derfor havde Schultz ikke handlet i strid med markedsføringslovens § 3 om god markedsføringsskik.

Høyesteretts kjennelse (dommerne Bergsjø, Bergh, Falch, Matheson og Webster) av 26. april 2017 (HR-2017-833-A). Scanbox Entertainment A/S mot Telenor Norge AS.

1. Opphavsrett. Personvern. Ulovlig tilgjengeliggjøring av filmverk ved ”BitTorrent”-teknologi. Utlevering av opplysninger som identifiserer brukerne. Med henvisning til åndsverkloven § 56 b begjærte rettighetshaverne til filmen ”The Captive” utlevert abonnementsopplysninger, inkludert navn, post- og bostedsadresse, til abonnentene til IP-adresser som var benyttet til ulovlig tilgjengeliggjøring av filmen over Internett. Lagmannsretten tok ikke begjæringen til følge. Høyesterett, som behandlet anken over lagmannsrettens kjennelse i avdeling, opprettholdt avgjørelsen. Retten uttalte at personvernhensyn må veies mot rettighetshaverens interesser i den konkrete saken. Tilgang kan gis hvis overtredelsen er av et visst omfang, men også andre elementer må trekkes inn, som grovhet, skadevirkninger og type verk. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner måtte forstås slik at den var oppmerksom på at personvernhensyn måtte trekkes inn i vurderingen. Det var ikke uttrykk for feil lovforståelse når lagmannsretten hadde lagt vekt på at det ikke var ført bevis for at krenkelsen var av ”et visst omfang”.

Høyesteretts dom (dommerne Ringnes, Høgetveit Berg, Berglund, Matheson og Webster) av 15. november 2017 (HR-2017-2165-A). Kari og Kjell Aukrusts stiftelse og Hunderfossen familiepark AS mot Caprino Filmcenter AS.

2. Opphavsrett. Vernet for bearbeidelser, åndsverkloven 1961 § 4 annet ledd. Tittelvern, åndsverkloven 1961 § 46. Høyesterett fant at berg-og-dalbanen ”Il Tempo Extra Gigante” ikke gjorde inngrep i opphavsretten som Caprino Filmcenter påberopte seg til modellbilen ”Il Tempo Gigante”, en sentral rekvisitt i den norske filmsuksessen ”Flåklypa Grand Prix”. Modellbilen var laget på basis av en tidligere tegning av Flålypa-universets skaper, kunstneren Kjell Aukrust, men Caprino Filmcenters anførsel om krenket ”bearbeidervern” førte ikke frem. Videre ble en tegning som Kjell Aukrust hadde laget av bilen etter at modellbilen var ferdigstilt, ikke ansett som en bearbeidelse av denne, men et verk Aukrust alene var opphavsmann til. Caprino Filmcenter kunne endelig ikke påberope seg tittelvernet i åndsverkloven 1961 § 46 til å nekte Aukrusts rettsetterfølgere å bruke tittelen ”Il Tempo Gigante.”

Høyesteretts dom av 11. desember 2017, HR-2017-2356-A (høyesterettsdommerne Endresen, Webster, Kallerud, Noer og justitiarius Øie). GlaxoSmithKline AS mot Sandoz A/S og Novartis Norge AS.

3. Varemerkerett. Farge som varemerke. Innarbeidelse. En bestemt nyanse av fargen lilla var ikke innarbeidet som varemerke for astmaog KOLS-medikamenter. Vektlagt at selskapet som hevdet å ha innarbeidet fargen, hadde brukt den i ulike nyanser, og at produsenter hadde brukt fargekoder på en systematisk måte for å angi formål og funksjon for ulike kategorier av medisiner. Friholdelsesbehovet ble fremhevet. Uttalelser om relevant omsetningskrets og vekten av markedsundersøkelser.

Høyesteretts (dommerne Kallerud, Matheson, Bull, Bergh og Tønder) dom av 17. januar 2018 (HR-2018-110). Addcon Nordic AS mot Halfdan L. Solberg AS.

4. Varemerkerett. Krenkelse. Vederlag. Bruk av EU-domstolens praksis. Et firma som omsatte et ensileringsmiddel til fiskeindustrien, hadde etter skifte av leverandør festet merkelapper som viste et varemerke som tilhørte den opprinnelige leverandøren, på emballasjen. Høyesterett kom i motsetning til de tidligere instanser til at denne bruken krenket varemerkeinnehaverens enerett etter varemerkeloven § 4. Det var tilstrekkelig for å konstatere krenkelse at det var fare for at varemerkets funksjoner ble krenket ved den aktuelle bruken. Det var tilfelle her, i alle fall når det gjaldt funksjonene som opprinnelsesgaranti og som kvalitetsgaranti. At bruken fant sted etter at salgene var gjennomført, og at firmaets faste kundekrets var orientert om leverandørskiftet, kunne ikke føre til noe annet resultat. Vederlaget for varemerkekrenkelsen, jf. varemerkeloven § 58, ble fastsatt til 80 000 kroner, som tilsvarte fem prosent av salgssummen for det aktuelle partiet.