NIR is distributed by eddy.se ab

Customer Services
Box 1310
621 24 Visby
Sweden

info@nir.nu
Phn: +46 498 253900
Fax: +46 498 249789

Nordiskt Immateriellt Rättsskydd

Law cases

1. Opphavsrett. Personvern. Ulovlig tilgjengeliggjøring av filmverk ved ”BitTorrent”-teknologi. Utlevering av opplysninger som identifiserer brukerne. Med henvisning til åndsverkloven § 56 b begjærte rettighetshaverne til filmen ”The Captive” utlevert abonnementsopplysninger, inkludert navn, post- og bostedsadresse, til abonnentene til IP-adresser som var benyttet til ulovlig tilgjengeliggjøring av filmen over Internett. Lagmannsretten tok ikke begjæringen til følge. Høyesterett, som behandlet anken over lagmannsrettens kjennelse i avdeling, opprettholdt avgjørelsen. Retten uttalte at personvernhensyn må veies mot rettighetshaverens interesser i den konkrete saken. Tilgang kan gis hvis overtredelsen er av et visst omfang, men også andre elementer må trekkes inn, som grovhet, skadevirkninger og type verk. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner måtte forstås slik at den var oppmerksom på at personvernhensyn måtte trekkes inn i vurderingen. Det var ikke uttrykk for feil lovforståelse når lagmannsretten hadde lagt vekt på at det ikke var ført bevis for at krenkelsen var av ”et visst omfang”.

2. Opphavsrett. Vernet for bearbeidelser, åndsverkloven 1961 § 4 annet ledd. Tittelvern, åndsverkloven 1961 § 46. Høyesterett fant at berg-og-dalbanen ”Il Tempo Extra Gigante” ikke gjorde inngrep i opphavsretten som Caprino Filmcenter påberopte seg til modellbilen ”Il Tempo Gigante”, en sentral rekvisitt i den norske filmsuksessen ”Flåklypa Grand Prix”. Modellbilen var laget på basis av en tidligere tegning av Flålypa-universets skaper, kunstneren Kjell Aukrust, men Caprino Filmcenters anførsel om krenket ”bearbeidervern” førte ikke frem. Videre ble en tegning som Kjell Aukrust hadde laget av bilen etter at modellbilen var ferdigstilt, ikke ansett som en bearbeidelse av denne, men et verk Aukrust alene var opphavsmann til. Caprino Filmcenter kunne endelig ikke påberope seg tittelvernet i åndsverkloven 1961 § 46 til å nekte Aukrusts rettsetterfølgere å bruke tittelen ”Il Tempo Gigante.”

3. Varemerkerett. Farge som varemerke. Innarbeidelse. En bestemt nyanse av fargen lilla var ikke innarbeidet som varemerke for astmaog KOLS-medikamenter. Vektlagt at selskapet som hevdet å ha innarbeidet fargen, hadde brukt den i ulike nyanser, og at produsenter hadde brukt fargekoder på en systematisk måte for å angi formål og funksjon for ulike kategorier av medisiner. Friholdelsesbehovet ble fremhevet. Uttalelser om relevant omsetningskrets og vekten av markedsundersøkelser.

4. Varemerkerett. Krenkelse. Vederlag. Bruk av EU-domstolens praksis. Et firma som omsatte et ensileringsmiddel til fiskeindustrien, hadde etter skifte av leverandør festet merkelapper som viste et varemerke som tilhørte den opprinnelige leverandøren, på emballasjen. Høyesterett kom i motsetning til de tidligere instanser til at denne bruken krenket varemerkeinnehaverens enerett etter varemerkeloven § 4. Det var tilstrekkelig for å konstatere krenkelse at det var fare for at varemerkets funksjoner ble krenket ved den aktuelle bruken. Det var tilfelle her, i alle fall når det gjaldt funksjonene som opprinnelsesgaranti og som kvalitetsgaranti. At bruken fant sted etter at salgene var gjennomført, og at firmaets faste kundekrets var orientert om leverandørskiftet, kunne ikke føre til noe annet resultat. Vederlaget for varemerkekrenkelsen, jf. varemerkeloven § 58, ble fastsatt til 80 000 kroner, som tilsvarte fem prosent av salgssummen for det aktuelle partiet.

1. Fremførelse af musik som led i danseundervisning i almennyttige FOF-foreninger var ikke offentlig.

1. Varumärkesrätt. Varumärkesintrång. Risk för förväxling mellan varumärken? Betydelsen av kravet på verkligt bruk inom fem år efter registreringen av ett EU-varumärke. Omsättningskretsens betydelse för förväxlingsbedömningen. Förhandsavgörande från EU-domstolen

4. Varumärkesrätt och skadeståndsrätt. Prövning av hur ersättning för utebliven vinst ska bestämmas när ett interimistiskt vitesförbud enligt varumärkeslagen har meddelats och förbudet sedermera har upphävts på den grunden att inget intrång har skett.

1. Patentrett. Norsk supplerende beskyttelsessertifikat (SPC). Ugyldighet. Borgarting lagmannsrett fant at et norsk SPC for vaksine mot pankreasvirus (PD) hos laksefisk var ugyldig fordi beskyttelsesomfanget omfattet mer enn produktet som var dekket av markedsføringstillatelsen, i strid med artikkel 4 i SPC-forordningen (nr. 1768/92). SPC-et omfattet både vaksinen som var dekket av markedsføringstillatelsen og ”nært beslektede stammer som har lignende genotypiske og fenotypiske karaktertrekk som nevnte deponerte virusstamme.” Lagmannsretten fant at saksøkers konkurrerende vaksine var systematisk, konsistent og betydelig mer effektiv enn saksøktes vaksine. Å hindre denne mer effektive vaksinen i å bli solgt ville være i strid med ett av SPCforordningens formål, ”at et sertifikat ikke urimelig skal hindre utvikling og salg av legemidler med dokumentert betydelig bedre effekt, noe som er et ”rettmessig helsepolitisk mål”, jf. Fortalen til SPC-forordningen.” SPC-et ble derfor kjent ugyldig.

2. Varumärkesrätt. Förbudstalan. Domsrätt. Svensk domsrätt har ansetts föreligga i mål om förbudstalan avseende varumärkesanvändning.

3. Upphovsrätt. Intrång. Upphovsrättsintrång är inte sådan brottslighet att dess art utgör skäl för fängelse. Även fråga om brottslighetens straffvärde.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Next page